Små føtter som setter så store, dype spor.

Begravelsen

© 2010 Siri Fuglem Berg

Når Evy Kristine døde haglet det, det var som om englene gråt. Jeg hadde sittet lenge med Evy Kristine så jeg tok meg en hvil. Når jeg våknet gikk det litt tid før hun døde. Hun var så vakker. Det var jeg som ga henne navne sitt.

                    Storebror Einar

Disse ord ble skrevet av Einar rett etter at Evy døde. Han tegnet en tegning til, barneblokka og KK på Ullevål, med broen imellom, og regn fra skyene. Dette ble brukt som forsiden i programmet. Presten leste opp hva Einar hadde skrevet.

Bestefar leste opp et selvskrevet dikt, og Far leste dette diktet:

Vi har en liten søster

vi har en liten bror

som er litt annerledes

enn andre barn på jord.

De kom til denne verden

det vanskelige sted,

med mindre håndbagasje

enn vi er utstyrt med.

Vi voksne er så store

i gjerning og i ord.

Vår lille bror og søster

blir aldri riktig stor.

Vi har vår eng og åker.

Vi har vårt kjøpmannsskap.

Og vi beregner livet

i vinning og i tap.

Det er så lett å skubbe

de små og svake vekk,

og la dem stå tilbake

med hjelpeløse trekk.

Det er så lett å glemme:

Når siste båt skal gå

må alle passasjerer

la all bagasje stå.

Da blir det kanskje lettest

for disse små, fordi

de bare har et hjerte

med sorg og glede i.

Og gleden er så deilig.

Men sorgen er så trist.

Det har vår lille søster

og bror bestandig visst.

Så la oss gi dem gleden

til de skal gå ombord

med sine barnehjerter,

vår søster og vår bror.

                    Inger Hagerup

Våre små søsken

Mor leste en hilsen til Evy, og et dikt hun hadde funnet i boken «Himmelbrev - dikt til lindring i sorgen»:

Ser du stjernene, liten, fra der hvor du er?

Ser du månen som speiles i vannet?

Ser du vi gråter? Vi har deg så kjær.

Vet du hvor dypt du er savnet?

Fryser du, liten, - eller har du det godt?

Sprer du tannløse smil over verden?

Er du redd, er du ensom, kanskje savner du oss?

Har du kjærlighet med deg på ferden?

Kjempet du, liten, før du reiste fra oss?

Fikk du med deg alt det du trengte?

Fikk du omsorg og lykke og kjærlighet nok?

Merker du hvordan vi lengter?

Kan du høre meg, liten? Når tankene frem?

Kan du gi meg det svaret jeg trenger?

Er du omsvøpt i glede og varme og fred

i hvile på dunmyke senger?

Elskede unge, får vi treffes igjen?

Det er blitt så stille her hjemme.

Takk for den tiden vi hadde deg her

for alt det vi aldri skal glemme.

                                                            Til Sigrid

                                                            av Magdalena Langset

Mors venninne, babyfotografen, hadde skrevet noen vakre ord som hennes mann leste opp for Evy, da hun selv var bortreist på dagen. Hennes tale kan leses på hennes nettsted:

http://babyfotomamma.blogspot.com/p/life-of-three-days.html

Ingrids cellolærer spilte «Gabriels Obo» av Ennio Morricone som preludium, Cello Suite no. 1 av Johann Sebastian Bach etter lysbildeshowet, og «Nocturne» av Evert Taube som postludium.

Nocturne

Sov på min arm! Natten gämmer

under sin vinge din blossande kind.

Lycklig och varm snart du drömmer

flyr mig i drömmen som våg flyr i vind.

Fångas igjen. Flämtar. Strider.

Vill inte. Vill. Och blir åter kysst.

Slumra min vän! Natten skrider.

Kärleken vaktar dig ömt och tyst.

Sov på min arm! Månens skära

lyftes ur lundarnas skugga skyggt

och på din barm o min kära

täljer dess återglans timmarnas flykt.

Helig den frid hjärtat hyser

mitt i den virvlande blodstormens larm!

Slut är din strid. Månen lyser.

Vårnattsvind svalkar dig.

Sov på min arm.

                                                    Evert Taube

Mor og Far bar selv båren ut av kirken og inn i bilen vår. Ved grava sang vi alle «Så ta da mine hender», før Mor og Far senket båren helt ned i graven. Det var utrolig vondt, og samtidig så godt, å få gjøre dette selv.

                            The heart stops briefly when a child dies.

                            A breathless pain as you acknowledge the news.

                            And that one who held your hand

                            Moves from your outside

                            To your inside....

                            Slowly....

                            Your heart adjusts to its new weight.

                                            Ukjent forfatter

Salmene vi sang var:

Ingen er så trygg i fare

Den fyrste song

Kjærlighet fra Gud

Kjære Gud jeg har det godt

Ved graven sang vi:

Så ta da mine hender